Livet i leiren

Konseptet på årets Moot var at man skulle forme sin egen opplevelse. Før leiren valgte alle en by de ville besøke - Montreal, Quebec eller Toronto - og en path som satt temaet for opplevelsen - Adventure, Culture, Ecoresponsible eller Life. Man ble så satt sammen i internasjonale patruljer med andre som hadde valgt det samme. Patruljen bestemte seg så for hvilke aktiviteter de hadde lyst til å delta på, alt fra klatring til sofaeventyr i Ottawa.

Etter åpningseremonien i Ottawa møtte vi patruljen vår for første gang. De fleste patruljene besto av åtte speidere fra flere forskjellige verdensdeler, dette gjorde at man lærte mye om andre kulturer i tillegg til å få mange nye speidervenner. Mer eller mindre effektivt ble vi fraktet i skolebusser av den gule amerikanske typen til leirstedet Awacamenj Mino, ca 1.5 time nord for Ottawa. Mindre effektiv var den meste av transportenpå leiren, og det var mange som fikk testet tålmodigheten sin grundig, men norske speidere tok det selvfølgelig med et smil!

Dagen ble avsluttet med åpningsleirbål på stranden med innslag fra First Nations-kulturen i Canada, og så konsert med leirbandet i hovedteltet. Hver dag på Moot var det mulighet for rolige kvelder med film og sosialisering, eller musikk og feststemning på Tulip Cafe.

Neste dag begynte leirprogrammet og alle patruljene tilbragte dagene på ulike aktiviteter. Tre patruljer jobbet sammen i en unit og lagde lunsj og middag sammen i et noe sparsomt utstyrt kjøkkentelt. Hver unit hadde en advisor som gav oss informasjon om dagene, og hele uniten dro også sammen på Urban experience (bybesøk).

Utenom matlaging og program var det nok av fritid som ble benyttet til merkebytting, kaffedrikking, bading, kortspill og mye mer. Leiren hadde flere kafeer, butikker, ulike stands, og kontingenttelt hvor man kunne besøke andre land. Våre kjære kontingentledere satt i Norge sitt telt hele ettermiddagen, så der kunne man slå seg ned for å prate, spille kort, eller lade mobiltelefonen. Det er snodig hvor raskt batteriet forsvinner på en leir uten telefondekning...

Markedsdag er alltid et høydepunkt på leir, og på internasjonale leirer har man som oftest en kulturdag! Her tar alle land med seg noe fra sin kultur, det kan være mat, bilder, tradisjonell dans eller noe helt annet. Norge stilte med store mengder Vestlandslefse og annen norsk snacks, bilder av våre flotte deltakere, og gode historier fra eksotiske Norge. Det ble også arrangert rugbykamp mellom United Kingdom og Australia, "dunk booth" med alle kontingentlederne, folkedans på scenen og mye mye mer.

For meg var kanskje det beste minnet fra leiren da vi en av de siste dagene samlet skandinaver, kanadiere og australiere fra uniten rundt et bord og hadde spontanfika med masse norsk snop. Kombinert med høylytte høne- og klappeleker var det roverleirstemning på sitt aller beste.

Rundreise

1. august la 19 speidere fra den norske kontingenten ut på tur, første stopp var New York City. De første dagene hadde alle fritt program, og utstyrt med guideboker og metrokort besøkte vi museer, parker, snopebutikker, musikaler, fornøyelsesparker og mye mer.

De aller fleste rykter om amerikansk mat er helt korrekte. Fire av oss forsøkte å dele en stor popcorn på kino, ca 1/3 ble faktisk spist. Men frykt ikke, det var gratis påfyll av både brus og popcorn.
Vi var utrolig heldige som bodde på et hostell med både eggerøre og karbonader til frokost, for å finne noe annet der hovedingrediensen ikke var sukker viste seg å være vanskelig. Hurra for butikker med frukt og grønnsaker!

Noen fra kontingenten dro også til Washington D.C. og fylte dagen med historsike bygninger, parker og monumenter. 

De siste to dagene hadde vi fellesprogram. Da var vi blant annet på sykkeltur i Central Park, i Empire State Building, og tok Staten Island Ferry forbi Frihetsgudinnen. Siden vi er en liten kontingent kjenner alle hverandre, og vi koser oss masse sammen.

Videre dro vi med buss til Boston hvor vi opplevde byen gjennom shopping, dyrepark, vitenskapsmuseum, Freedom trail, Harvardbesøk, god mat, og et rikt folkeliv. Spontanrapping, gateakrobatikk, og komplimenter fra fremmede er kun noen av tingene som kan oppleves i Boston.

Senere samme kveld stappet vi oss inn i en noe trang nattbuss på vei mot Montreal, og så Ottawa. Bussturen blir nok ikke en vi glemmer med det første, spesielt grenseovergangen klokken fem om morgenen var en minneverdig opplevelse. Men vi kom oss frem til Ottawa uten store problemer.

Etter Manhattans travle gater var Ottawas vakre natur og gotiske bygninger en velkommen forandring. Her fikk vi også turens beste frokost hittil, etter fem dager i USA smaker grov toast usedvanlig godt. I Ottawa møtte vi også utrolig mange andre speidere på vei til Moot, og de fleste bor også på samme sted som oss.




Rundreisen er vært en kjempeflott opplevelse, nå er vi kjempeklare for å starte Mootet i morgen (litt for) tidlig.

Snart på tur

Vi har alt sent avgårde gruppa som skulle på rundtur, og mens de deler statusoppdateringer fra New York pakker vi som skal rett til Ottawa i disse dager sekk.

Jeg, Mari - kontigentledelse del 3 av 3 og ekstrabaggasje ansvarlig, har i hui og hast fått flyttet fra Hammerfest i forkant av leir. Kombinasjonen av flyttepakking, Canada-pakking og bryllupshelg fører jo til sin del av forvirring om hvor hva er, men jeg var ganske sikker på at speiderskjorta var trygt nede på bardomsrommet på Jessheim.

Derfor er panikken stigende da jeg etter bryllupshelg ikke klarer å lokalisere speiderskjorta! Herremin, her skulle jeg sy på Norgesmerke, sprette av leirmerker og forberede meg til å se ut som poster-girl for skjortereglementet også finner jeg ikke skjorta! Jeg tror jeg må finne et synkehull om den ikke dukker opp...


Update: Jeg har nå i hvertfall en låneskjorte dersom det blir krise!

Kontingentsamling

-->

I starten av april var vi endelig klare for den andre samlingen med den norske kontingenten til World Scout Moot i Canada! Den første samlingen ble holdt i januar, og vi hadde telt ukene til vi endelig kunne møtes igjen og bli enda bedre kjent. Med tog, fly, buss og bil ankom vi Trollheimen en etter en. Værfasthet, dårlig lokalgeografi og ingen tålmodighet til å høre på kartet er stikkord når vi skal på samling, men alle kom eg heldigvis frem til slutt.

Etter å ha slukt i oss litt middag var vi superklare for å leke! Vår kjære kontingentleder Randi hadde bestemt seg for at nå skulle vi lære oss alle navnene, og dersom noen ikke kunne navnet på en annen speider ville hun ta det som en personlig fornærmelse. Altså var det bare å kjøre på med bli-kjent-leker! Stoler flyr i veggene og rovere i gulvet når vi skal leke, men til slutt kjente vi hverandre så godt at avisleken ikke lengre var lekbar og alle kunne hverandres navn ut og inn.

Randi slapp oss fri og vi satt oss tilbake og startet arbeidet med å lage norske profilartikler som vi kan gi til våre nye speidervenner på Moot. Og alle som blir venn med en norsk speider på Moot har MYE å glede seg til, ikke bare er vi fantastisk kule, men du kan også få en fantastisk kul gave helt fra Norge!

Siden det hadde vært en lang dag fant vi tidlig frem soveposene. De tøffe speiderne rullet dem ut i den snødekte skogen, mens resten klemte seg inn på en mindre romslig hems. Noe av det beste med å være på tur med bare rovere er at frokosten ikke blir servert før rundt halv ti. Til tross for dette måtte hyttefolket sende ut Lillian for å rope inn skogfolket som satt i soveposene sine med frokostkakao, og resten av bygden i samme slengen. Den norske kontingenten kommer ti å være uslåelig i en hver ropekonkurranse på Moot, uansett hvor mange motstanderne har greid å skrape sammen så har vi Lillian <3

Vi delte oss inn i grupper som var satt sammen på forrige kontingentsamling. En som jobber med profilering (merker, klær etc.), en som jobber med synlighet på leiren (internasjonal dag, norske gaver etc.), og en som jobber med skriving og synlighet i media (pressemelding, blogginnlegg etc.). Vi hadde en effektiv økt som ble kronet med en knallhard avstemning om hvilket merkeforslag som skulle bli vært offisielle Mootmerke. Noe av det beste med kontingenten vår er at alle får være med å bestemme hvordan ting skal gjøres, her er det ingen ledere som sitter på toppen og tar alle avgjørelser for oss.

Senere gikk de som ikke skal på rundreise på tur i det overraskende fine været, mens resten ble igjen på hytten for å planlegge rundreisen. Det er nemlig sånn at når du reiser på Moot får du tilbud om å reise rundt i nærheten av stedet leiren skal holdes i forkant av leiren, og vi skal reise til USA. Kontingentledelsen hadde en genial plan om å få opp kart og informasjon på veggen med projektor. Det eneste problemet var at projektoren trengte strøm, og nærmeste tilgjengelige skjøteledning var støvsugeren, som måtte være på for å gi strøm… Heldigvis fant vi en normal skjøteledning og fikk startet diskusjonen om rundreisen. Den får dere lese mer om på bloggen en annen gang.

Når kvelden kom ble noen inne for å male et stort Norgeskart til å ha med på leiren, mens resten gikk ut for å ha leirbål. Noen heldige NSF-speidere ble introdusert for Mahognysengsangen for første gang. Og alle de mindre heldige speiderne ble introdusert for Moum sine leirbålsleker for første gang. Vi koste oss masse med kjeks, grillkokker og frustrasjon når vi ikke skjønte lekene, og plutselig var det natt. Etter en siste runde med leking fant vi igjen soveposene våre.

På søndag la vi planer for hva vi skulle gjøre hjemme i forkant av Moot, før vi pakket sekkene våre fulle av motivasjon og vendte nesen til ulike kanter av Norge. Neste gang vi møtes blir i Canada hvor vi skal ha tidenes beste leiropplevelse!

Tusen takk for en fin tur!

Liten oppdatering

En stykk sliten og syk kontigentleder gjør at det blir oppdatering på bloggen igjen.

Det ser dessverre ikke ut som speiderne tok utfordringen med å introdusere seg, men blogge litt har de gjort. Hurra!
Kanskje bedrer dette seg i løpet av sommeren, da eksamner er ferdig og turen nærmer seg.

Sånn ståa er nå har de fleste fått patruljer og program for leiren, så nå er det bare nedtelling igjen.

2 måneder og 4 dager igjen!

Nye forfattere

Jeg har invitert 8 Moot-deltakere til å være forfattere på denne bloggen.
De er dessverre litt trege på å svare, så jeg tenkte å gi de et lite spark bak og se om det har effekt.

Grunnen til at de er invitert var at de kunne tenke seg å skrive om opplevelsen av Moot og slik bidra til å gjøre dette til en leir som norske speidere fortsatt vil delta på i årene framover. Dessuten er jeg en smule travel, en smule lat og er i tillegg 1 1/2 måned for gammel til å være deltaker så mine opplevelser er jo ikke så representative.

Jeg tenker også at jo flere kokker, jo mere søl = mer moro!

De heldige 8

De heldige 8 kan også bli flere dersom andre på Moot-tur ønsker å bidra. Det er bare å ta kontakt. Først vil jeg at de som har fått en invitasjon, sier ja takk og presenterer seg selv her på bloggen. Jeg kunne jo presentert dere for verden uten å spørre, men siden det å skape seg en blog-versjon av seg selv er ganske personlig lar jeg de få en sjanse selv først. Slik at de kan velge navnet sitt selv,  hvor mye av seg selv de vil være i Moot-sammenheng og hva som skal ligge tilgjengelig på internett.

Tar dere utfordringen?

Registrering er i gang

Endelig gikk startskuddet for å fylle ut personinformasjon og, for deltakernes del, velge seg sti, by og etterhvert få en patrulje.

Litt informasjon:

Reisetider er sent ut på e-post. Rundreise, reisen deres inn er ikke helt avklart enda.
Reisen ut: Etter Moot vil rundreise til Ottawa flyplass og tur/retur til Downtown Ottawa, dere får beskjed dersom dette endres.

Det er ikke nødvendig å finne ut blodtypen sin på forhånd.

Bildet

Dette er litt viktig!

• Bildet skal være gjenkjennelig. Det bør altså være likt slik du ser ut nå.
• Du skal ikke ha solbriller eller caps som dekker øynene eller lignende ting på. 
• Hele ansiktet må vises. Ikke noen rygg til kameraet eller kun to øyne som titter over kanten av bilderamma.

Dette fordi det er dette bildet Mootet kommer til å bruke dersom du blir borte.

Du får tenke på det slik: Et bilde du kan leve med at har blitt klistret opp på canadiske melkekartonger og vist på en norsk nyhetssending.

Spørsmål?

Ta kontakt på e-post.

For dere som følger bloggen for å finne ut hva Moot handler om, innleggene skal snart dekke det litt bedre. Håper jeg.

Kontigentsamling

Da nærmer det seg kontigentsamling og her er litt informasjon.

Vi skal ut på bygda, nærmere bestemt Raudsjø i Østmarka. Fra busstoppet er det et stykke å gå inn. Så dette er en skikkelig speidertur med sekk, soving på madrass eller ute og kakao på planen. Se nyhetsbrevet for veibeskrivelse.

Det blir en oppsamling av folk på Oslo Bussterminal kl. 18.30, der emminente Synne Lien har tatt på seg å være guide for første gruppe som ankommer. Etternølere vil få muligheten til å henge seg på kontigentlederen som kommer flygende fra Finnmark senere på kvelden eller dra ut på jakt etter hytta som var skole før på egenhånd.
Mats, siste kontigentleder kommer også litt senere på kvelden, så det er mulighet for følge uansett når du ankommer.

Påmelding til norgemootcanada@gmail.com, fint om du skriver ankomst tidspunkt slik at vi har noe oversikt over hvem vi kan forvente når.


Ting å huske på:
- du MÅ ha med LAKEN, i tillegg til sovepose. Dette er et krav fra utleier.
- lommelykt! Det er et stykke å gå fra busstopp til overnatting, og selv om dagene begynner å bli lysere er det forstatt mørkt.
- refleksvest, det er ingen hemmelighet at folk kjører fort på småveier.
- kan ta med sånn tallerken/bestikk pakke om du ønsker

Påmeldingsfrist 21.januar til norgemootcanada@gmail.com

Ses snart!